Kryptovaluta er en digital valuta basert på noe som heter blokk-kjede teknologi. Hovedsakelig er krypto en desentralisert valuta og er i praksis digitale penger og eiendeler som kan brukes av alle. Det kan sendes fritt direkte mellom personer så langt man har tilgang til internett. Selve ordet stammer fra ordet krypto som står for kryptografi en vesentlig del av bokkjeden.
Kryptografi brukes hovedsakelig til å sikre informasjon som ligger lagret i blokkjeden. Dette er for å sikre at ingen andre kan få tak i den. Faktisk så brukes kryptografi over alt på internettet for å sikre at kommunikasjonen flyter trygt mellom personer. Dette forekommer hovedsakelig på steder hvor man har brukernavn og passord, eller hvor man kan sende meldinger til hverandre eller betaler regninger. Uten at du vet det er det meste av det du gjør på nettet kryptert for mange slik at du er sikker.
Hva er blokk-kjedeteknologi?
Blokkjeden i seg selv er et nettverk av deltakere (systemer/pc’er) online som ved hjelp av teknologiske løsninger klarer å holde styr på hvem som eier hva, hvem som har brukt hvor mye, og så videre, av disse pengene, uten at en sentral enhet som en bank eller lignende må sitte i mellom og godkjenne transaksjoner på nettverket.
Du kan altså sende penger til en venn, like lett som du sender en epost, og samtidig har man et system som automatisk passer på at du faktisk har de pengene du sender, og at ingen «jukser» med disse digitale pengene. Samtidig må maskinen vite at de samme pengene ikke brukes flere ganger, så mekanismene i denne teknologien er komplekse og robuste.
Alle kan faktisk lage kryptovaluta, men hvordan lages den?
Hvis du lager en ny digital valuta, så bestemmer man på forhånd hvor mange enheter av denne valutaen som skal eksistere i sin helhet. Dette fungerer nesten på lik linje som med aksjer. Selskapet har et maksimalt aksjer i selskapet sitt. Det er ikke alltid like lett å printe nye aksjer. Les mer om hva som påvirker Bitcoin kursen her.
I tillegg trykker man ny valuta i begrenset antall. Som en betaling for maskiner og systemer for at de sikrer nettverket og prosesserer handlene som skjer i den valutaen – disse kalles ofte minere. Det kan relateres til gruvedrift på flere måter da maskinene jobber og får betalt for den jobben. Samtidig er det viktig at det ikke blir for mye ny valuta på markedet. Markedet er som regel drevet av tilbud etterspørsel. Er det for mye tilbud av en valuta, så vil prisen på den synke. Er det begrenset antall og mange som vil eie så er dette noe som driver prisen oppover.
Kryptovaluta har hatt en formidabel reise gjennom tidene. Mange har hengt seg på toget som har gått. Da alt blir mer og mer digitalt, så er argumentasjonen at eiendeler og penger også skal bli digitale og ikke eid av en sentralisert enhet. Her i Norge kaller vi det Norges Bank. De styrer tilbudet og etterspørselen av valutaen ved hjelp av mekanismer slik som valutahandel og renter. Mange antar at Bitcoin og kryptomarkedet fortsatt har et stort rom for å vokse. Dette er fordi dette fortsatt er et knøttlite marked sammenlignet med de tradisjonelle markedene. For eksempel gullmarkedet eller aksjemarkedet.
Bitcoin ble lansert i et vitenskapelig dokument, kalt et «white paper», i 2008 og ble lansert i 2009. Dokumentet ble undertegnet «Satoshi Nakamoto», men dette er sannsynligvis bare et dekknavn og det er fortsatt et mysterium hvem oppfinneren egentlig var.